Folksomt, luktrikt, travelt, interessant, livlig, god mat. Det er mangt som kan sies om Bangkok, men nå har jeg vært der, og jeg tror jeg tør påstå at tre netter i Bangkok er nok til å få følelsen av byen.
Det er nå 4 måneder siden hjemkomst, og sjokket av å gå fra 30+ til -10 har for lengst gitt seg. Den som kjenner vet at jeg ikke er den som er mest glad i varme, og selv om det å gå to uker med hud som klistrer seg til alt og en følelse av å aldri være helt tørr, så savner jeg varmen litt nå.
Men nok om det. Jeg var 2,5 uker i Thailand, og det må jo fortelles om. Dette er ett av to innlegg fra turen. For å gi dere en outline av hva jeg har gjort: 3 netter i Bangkok, 8 netter på yogaretreat i Koh Phangan og 3 netter på Koh Samui etterpå.
Men nå skal det handle om Bangkok. Første feil du ikke trenger å gjenta er å lande 4:45 på morgenen uten å ha booket hotellrom for den «første» natten. Etter 11 timer på fly, med norske tider i hodet, så føler vi oss rimelig kanakas når vi går ut av flyplassen for å finne veien til Montien Hotel Surawong.
Vi står på flyplassen lettere i ørska, og klarer etter litt om og men å finne veien til metroen og hvilken stopp vi skal av på og å kjøpe oss billetter. Et metrosystem som er veldig annerledes enn T-banen i Oslo, var naturligvis første hinder. Du kjøper billett og betaler for antall stoppesteder. Og billetten? Den er en slags RFID-brikke som du skanner ved inngangen og leverer fra deg når du går ut. At jeg aldri mista en svart rund liten brikke som lett går i ett med alt av jakker og vesker, det må være største bragden denne turen.
Montien Hotel Surawong og Chatuchak weekend market
Uansett, vi kom frem til hotellet, et superfancy hotell med personer som har som eneste oppgave å åpne døren for gjester, eller for å bære bagasjen for deg. Klokken er kanskje blitt 7.30 og vi krysser alle fingre for at vi får sjekket inn tidlig. Innsjekk er egentlig kl. 14, så det var kanskje ikke så rart at det ikke var mulig å sjekke inn før. Men vi fikk i alle fall satt fra oss bagasjen, og tok turen ut for å finne frokost. Den som kjenner meg vet at når jeg er trøtt og sulten, så er jeg omtrent inkapabel til å ta en eneste beslutning. Og i en by der maten er totalt annerledes enn jeg er vant til, hvor alle som ønsker å selge deg noe eller få deg til å spise hos dem allerede er våkne og ikke redd for å oppsøke deg, da ender jeg naturligvis opp på Starbucks for en kaffe, bare for å få noe innabords. Men det holdt, vi kom etter hvert til en noe sjabby restaurant, hvor vi fikk kjøpt frokost til 90 kr.
Helt utslått, klarer nesten ikke å stå på egne ben, så finner vi veien tilbake til lobbyen. Og det var et sjakktrekk. Vi hadde flotta oss på hotellvalget, og bodde ganske fancy. Hadde booka suite, og det var tydelig at dette hotellet var av det dyrere slaget. Så der satte vi oss ned, jeg i shorts og t-skjorte, ikke en veldig luksuriøst utseende turist. Og det øyeblikket vi satte oss ned, sovna vi. Jeg liggende i en stol, og venninna mi i sofaen. Klokken var kanskje 11. Og lo and behold, etter relativt kort tid kommer resepsjonisten bort og sa «excuse me miss? Your room is ready now». De ville nok ikke ha to supertrøtte slabbedasker liggende i den ganske fine lobbyen. Vi så nok ut som noen skikkelige bondeknøler, der vi lå uflidd og svett.
Den luren vi fikk tatt da vi kom oss inn på rommet er den beste luren noen gang. Det hjelper selvfølgelig ikke at vi sover i en california king bed, som er den største senga jeg noen gang har sett. Og doen har et dolokk som åpner seg automagisk for deg når du kommer inn i rommet, og spyler deg i rompa når du har gjort ditt fornødne. Needless to say, rommet var gedigent!
Valget av hotell var basert på treningsrommet, faktisk. Vi ønsket et sted vi kunne gjennomføre en god treningsøkt på morgenen. Heldigvis fant vi siden hotels-with-gyms og kom over dette hotellet. For treningsrommet var F-I-N-T og veldig stort. Og nå skal du slippe å høre mer om hotellet, for du er kanskje mer interessert i Bangkok?
Etter en god dupp, et langt bad og litt utforsking på nett, så landa vi på å sjekke ut Chatuchak weekend market. Det var veldig stort, med mye forskjellig av både mat, klær (nytt og brukt), treverk og cannabis. Vi stoppa på en restaurant for å spise noe thai-mat. Jeg trodde jeg var relativt vant i matveien, men jeg skal innrømme at jeg i tillegg til å ha en matskepsis uten like, spesielt på mat fra gatebilene, så er jeg nok ikke så tøff som jeg trodde. Jeg endte opp med en chicken pad thai, som ikke var veldig god. Kyllingen smakte som om den var varmet opp på ny. Men jeg spiste det jeg klarte, drakk en kokosnøtt og smakte på innmaten. Tror ikke jeg er så fan av kokosvann eller kokosnøtt heller. Kult sted, de spurte hvor vi var fra, og da vi fikk maten kom det med navnet på restauranten og et norsk flagg. Tydelig mange turister her! Ble ikke dårlig i magen da, så det er jo noe.
Etter å ha vandret rundt på markedet i 4-5 timer og prøvd oss så smått og veldig forsiktig på pruting (skikkelig ubehagelige greier det altså), så fant vi ut av det var på tide å komme seg tilbake til hotellet. På veien ut ble vi stoppet av en av salgsmennene, som kunne gi oss en veldig god pris på noen bukser vi hadde sett oss ut. Han gjorde et stort show av å hjelpe venninna mi med å prøve buksene. Vi endte selvfølgelig med å handle til sammen tre bukser!
Båttur langs elva og Chinatown night market
Etter en god natts søvn var det klart for en ny dag. Vi hadde lagt en plan for dagen: besøke tempel, gå til chinatown, båttur langs elven. Men vi kommer naturligvis ikke langt før vi lar oss overtale til å ta tuk-tuk til elven av det som tilsynelatende var en sikkerhetsvakt. I det han står der og forklarer oss hvorfor planen vår var dårlig, så dukker det mirakuløst opp en fyr med tuk-tuk, klar for å gi oss et kart. Vi blir overbevist om at det er best å ta Chinatown på kvelden, og betaler småpenger for en tur med Tuk-tuk til elven. Der blir vi nok lurt så det gjør noe monn, og betaler 3000 baht for en båttur med longtail boat. Hvis du er ganske bereist og har opplevd mange kultur fra før, så er kanskje dette noe fint du kan droppe i Bangkok. Absolutt ikke verdt pengene. Det var 1,5 time langs en utrolig skitten elv (fra et veldig priviligert synspunkt da selvfølgelig), der det blir pekt ut templer her og der og vi får mate fisk med loff. Det kan umulig ha vært bra for fisken, men de var helt ville etter loffen! Men det skal være sagt, dersom du eller den du reiser med har godt av å lære mer om verden og ulikhetene som er, de enkle kårene noen lever under og hvor utrolig priviligerte vi er i Norden, ja, da bør du ta denne turen. Men fortsatt ikke for 3000 baht da.
Da vi kom tilbake til land var vi skjønt enige om at dette ikke helt var verdt pengene, i tillegg til at vi ikke var helt inne på prutinga enda, så vi kunne nok fått turen mye billigere. Uansett, vi vandrer videre mot Chinatown og måtte dessverre droppe turen innom tempelet denne dagen, da det ble for sent. Men Chinatown var livlig og kult. Matmarkedet var folksomt, og ett av stedene du kunne få spise insekter. Det var ikke noe for meg, men venninna mi turte å smake på det! Skulle gjerne tatt turen tilbake til Chinatown altså, spesielt for å få med meg markedet i Sampeng Lane, som stengte i det vi kom dit. Der var det MANGE muligheter for shopping!
Vi brukte hele ettermiddagen og kvelden her, før vi etter hvert kom oss tilbake til hotellet til en etterlengtet hvil og en god natts søvn.
Siste dag i Bangkok – Wat Pho, dårlig karma og Mahanakhon Skywalk
Den siste dagen hadde jeg to mål jeg var fast bestemt på å oppnå: besøke et tempel og dra til det høyeste utsiktspunktet i Bangkok for en god utsikt over byen. Og her kommer det kanskje viktigste tipset jeg har: hvis du skal på et tempel, sørg for å ha på deg t-skjorte som dekker skuldrene og et skjørt eller en bukse som dekker knærne. Det er innmari varmt, så om du må kle på deg mer bare for å komme inn, så drar du derfra gjennomvåt og sticky.
Uansett, vi tok banen til Wat Pho, tempelet som har den liggende buddha. Det var veldig imponerende og fascinerende tempel, og det går ikke an å ikke bli imponert over den fantastiske arkitekturen og det utrolige håndarbeidet som ligger bak. Og ikke minst, den utrolig store og liggende Buddhaen.
På vei inn i tempelet stilte jeg meg opp og poserte i dørkarmen. I det jeg har gått over dørkarmen kommer en gruppe med en guide som snakker engelsk. Guiden er veldig tydelig på at de absolutt ikke må tråkke på dørkarmen, de må gå over den. Det er visstnok respektløst overfor Buddha å tråkke på dørkarmen. Og der hadde jeg nettopp stått og posert bare 30 sekunder før. Så, da var det bare å forberede seg på dårlig karma da, mens jeg innvendig sier unnskyld til maktene jeg har fornærmet.
Etter mange timer i tempelet var neste mål Mahanakhon Skywalk. Vel fremme fikk vi kjøpt oss en billett som var litt dyrere enn vi hadde trodd den skulle være, og tok heisen opp i 78. etasje. Det som er spesielt med skywalken er at de har laget et glasstak på toppen av Bangkok, som man kan gå ut på og se ned på byen. For å gå ut på glasstaket må du ta på deg et skocover for å beskytte glasset. Jeg er ikke god på høyder, og da jeg skulle bevege meg ut første gang, så jeg selvfølgelig en sprekk i glasset. I kombinasjon med min nylig tilegnede dårlige karma og katastrofetanker ut av en annen verden, så er jeg ganske stolt over at jeg i det hele tatt turte å sitte på glasset i tre sekunder. Vel og merke så nærme kanten jeg kunne.
Vi var der til det begynte å bli mørkt, og jeg prøvde meg en andre gang på glasstaket, så vidt litt modigere. Litt tøffere i trynet var det greit å hive seg på veien tilbake til hotellet, vi begynte tross alt å bli litt sultne. Men, karmaen fortsetter å gi, og på veien begynner det selvfølgelig å høljregne. Vi ble søkkvåte! Til tross for sulten, så ble vi sittende å vente på at den magiske regnstormen skulle gi seg. Lynet slo ned omtrent annethvert sekund, og tordendrønnene var mektige. Magisk! Men, ikke snakk om at vi kunne gå ut fra hotellet før været ga seg.
Siste kvelden fordrer litt god mat, så vi sjekka ut en fin indisk restaurant rett rundt hjørnet fra hotellet. Ekka Indian Grill and Bar. Det viste seg å være et godt valg, for maten var kjempegod! Da vi kom dit fikk vi beskjed om at det ikke var mulig å kjøpe alkohol i dag, fordi det var Buddha-dagen.
Med min lille dørkarm-situasjon tidligere i dag, så var det kanskje ikke så rart at det skjedde en liten misforståelse da vi bestilte maten. Kelneren spurte venninna mi hvilken styrke hun ville ha på maten, hvorpå hun, som liker spicy mat, sa at hun ønsket medium spicy. Jeg tenkte ikke over at jeg ikke fikk spørsmålet om hvor sterk jeg ville ha maten. Så naturligvis kom den medium spicy til meg også.
Den som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig god på spicy mat, og medium spicy for andre er hjerne mer enn superspicy for meg. Det var også tilfellet denne gangen. Da kelneren kom og spurte hvordan maten var, måtte jeg si at jeg syntes det var litt spicy. Han bare «but I made it medium spicy?», med et tydelig uttrykk som sa at dette var jo ikke spicy. Han kjenner tydeligvis ikke en erkenorsk kvinne som meg, som av og til synes pepper er for sterkt. Uansett, han tilbydde seg å komme med yoghurt til meg, og det sa jeg ja,takk til. Det morsomste med opplevelsen var kanskje at venninna mi, som vanligvis oppfatter meg som fattet, fikk se en noe mindre fattet Silje. Og hun syntes selvfølgelig det var supermorsomt at jeg fikk medium spicy mat og endte opp med å spise yoghurt med ris og kylling. Til tross for en brennhet opplevelse, så smakte det lille jeg oppfatta av smak godt da.
På vei tilbake til hotellet, tok jeg en tur innom nattmarkedet. Jeg bare gikk for å sjekke hvordan det var og hva de solgte, hadde ingen intensjon om å kjøpe noe. Men, jeg ble nysgjerrig på noe den ene damen solgte der, og spurte på prisen. Hun skulle ha 450 baht, men jeg hadde jo ikke tenkt å kjøpe noe, var bare nysgjerrig. Så da jeg ikke slo til, sa hun «okay, good price for you» og tilbudte meg 400 baht, og spurte samtidig «what you give me?». Jeg sa «neinei, skal ikke ha noe», før hun bare «okay, I give discount for you» og tilbudte meg figuren for 300 baht. Jeg må ha sett ut som det også var for mye, før hun, samtidig som hun spør hva jeg er villig til å gi, sier «okay, I give very good price for you» og sa 200 baht. Jeg er imponert over at jeg uten å prøve klarte å prute ned figuren fra 450 baht til 200 baht uten å foreslå pris eller vise veldig interesse for varen. Og et lite sekund var jeg nesten på nippet til å vurdere å kjøpe den. Men, klok av skade fra tidligere lignende kjøp, så lot jeg det være. Det er da jeg også innser at vi nok kunne fått båtturen myyyye billigere enn vi gjorde, lettlurte som vi er.
Og det var siste opplevelsen fra Bangkok. Neste dag var det trening før utsjekk, og så bar det rett til flyplassen for avreise til Koh Phangan og yogaretreat.
Dette ble veldig langt innlegg, og har du kommet helt ned hit, så takker jeg for tiden du har brukt på bloggen min. Neste innlegg er forhåpentligvis ikke like langt, for da begynner den avslappende delen av ferien.
Ting å gjøre i Bangkok:
Chatuchak Market
Tur i Tuk-tuk
Longtail-båt langs elven
Chinatown
Chinatown Night Market
Sampheng Lane
Wat Pho and reclining Buddha
Mahanakhon Skywalk
Ekka Indian Grill og Bar
Stay tuned 😊
Comments