Yassas! Nå har jeg «hoppa» fra øy til øy i ei uke og den første tanken som slår meg er at dette skal jeg gjøre igjen! Jeg er flere opplevelser rikere og på grensa til å være «Hellas-frelst». Et utrolig vakkert land og veldig hyggelige folk!
Yogaretreaten er fremdeles høydepunktet på denne turen, men i tillegg til Amorgos har jeg nå besøkt Santorini, Milos og Sifnos.
Førstnevnte er det vel ikke mange nordmenn som ikke har hørt om, men de to andre var i alle fall nye for meg. Utrolig nok gikk det over to uker før jeg hørte norsk igjen, og det var av alle steder på Sifnos! Og jeg ble selvfølgelig sittende ved siden av dem på nabobordet på restauranten jeg skulle spise middag på. Og da er dilemmaet, skal eller skal man ikke hilse og si hei på norsk bare for å signalisere at «jeg skjønner hva dere sier»?
Det kan dere tenke på, mens jeg forteller litt mer om hva jeg har gjort i kronologisk rekkefølge.
Destinasjon Santorini
Det var litt av en overgang å gå fra å være med 20 andre til å plutselig være alene. Første dagen hadde jeg heldigvis en ørliten hangover etter avslutsningskvelden på Amorgos, og da funker ikke hodet så godt, så selv om jeg gikk på en liten «after people-high low», så gikk det greit.
Båtturen over til Santorini var litt vel bølgete. Det var ikke den største båten, så alle bølgene kjentes veldig godt. Men, etterhvert kom vi da frem og det var på tide å si farvel til de andre som også gikk av her. Deretter ble jeg henta av hotellet. I bilen satt en annen britisk kvinne som hadde vært på en annen yogaretreat på samme hotell på Amorgos. Hun var veldig pratsom, så vi holdt samtalen gående helt til jeg måtte av. Det var hyggelig!
Vel fremme på hotellet var det bare å lesse av bagasje å hive seg ut på sightseeing, jeg hadde tross alt bare 1,5 dag her. Jeg vandra gatelangs hovedstaden Fira. Og her var det ikke fritt for folk, turister på hvert et hjørne. Men jeg fikk nå vandra rundt. Er det en ting jeg har merka på denne turen, så er det at jo lengre jeg venter med å spise, jo mer ubesluttsom blir jeg. Så der vandrer jeg rundt og klarer ikke bestemme meg for hva jeg har lyst til å bruke tid eller hvor jeg faktisk vil spise. Men når jeg innser hvorfor jeg har beslutningsvegring, så finner jeg til slutt en relativt fin restaurant og bestiller meg mat.
Denne restauranten er plassert rett ved en travel gate, og først skjønner jeg ikke hvorfor i all verden det står så mange utenfor og bare soser. Det skal bli en ganske fin og nesten fullført solnedgang før jeg endelig forstår at det er den de ser på og tar bilder av. Mens jeg sitter der og spiser, så må jeg også finne ut hva jeg faktisk ønsker å bruke tiden min på her. På hotellet hadde jeg mulighet til å bestille meg en båttur til ut til naboøya som er en fremdeles aktiv vulkan. Så, jeg bestiller den billigste og korteste turen de har, sånn at jeg fortsatt har litt tid til overs.
Neste morgen starter jeg med å sette meg på en kafé for å spise frokost og bestemme meg for hvor jeg skal reise etterpå. Og med en god frokost innabords blir det heldigvis noe lettere å avgjøre. Jeg bestiller fergebillettene og bestemmer meg for å bestille overnatting når jeg kommer tilbake fra båtturen.
Fra den gamle havna i Fira er det avreise til vulkanøya Nea Kameni og the Hot Springs ved naboøya. Vulkanen er fremdeles aktiv og hadde sist utbrudd i 1950. Vi gikk opp til krateret hvor man kan se røyk komme ut og ved enkelte sulfuråpninger kan du også kjenne varm luft og varme steiner. Selve landskapet bærer preg av å være vulkansk, og har mange spennende formasjoner. Turen opp er verken veldig strevsom eller lang, og utsikten mot Santorini er helt utrolig fin!
På vei tilbake stopper vi innom "The Hot Springs". Jeg hadde sett for meg noen varme kilder som nesten kan minne om Geysir, men der tok jeg jammen meg feil! Båten kunne ikke ta oss hele veien inn fordi vannet er for grunt, så vi fikk hoppe ut i sjøen å svømme til de grunnere områdene, som da er "The Hot Springs". Lunkent vann med svovel var ikke sånn kjempewow, men jeg hoppa nå uti og min svarte bikini ble faktisk noe rød på innsiden på grunn av svovelen.
På båten blir jeg også kjent med ei jente fra Canada, som også er alene denne dagen. Vi bestemmer oss derfor for å dele på kostnaden for en taxi og kjøre til nabobyen Oia for å se den fantastiske solnedgangen alle skryter av. Oia var en finere by en Fira, spør du meg. Men det skal visstnok være veldig mye dyrere å bo der også. Vi jogger gjennom gatene for å rekke å se den berømte solnedgangen, og møter et hav av mennesker med akkurat samme mål. Til slutt får vi skvist oss gjennom folkemengden og finner et okei sted å se solnedgangen. Visst er den fin og verdt turen, men jeg klarer likevel ikke å la være bli litt dømmende overfor dem som klapper når sola går ned. Det er på nivå med å klappe når flyet lander. Why oh why?
Vi blir stående og småle litt for oss selv, mens vi nyter synet. Vi blir stående mens folkemengden beveger seg tilbake, og solnedgangen blir jo bare finere og finere frem til det endelig blir mørkt. Når mørket senker seg er det på tide å spise middag før vi får sjåføren vår til å kjøre oss hjem. Denne bilturen blir ikke helt som jeg hadde sett for meg, for vi tar en liten pitstop hos kameraten til sjåføren. Hvorfor er en historie vi får ta når vi møtes, den skal jeg ikke gå inn på her. Tilbake på hotellet måtte jeg bestille overnatting til resten av turen, jeg visste jo enda ikke hvor jeg skulle sove neste dag!
Neste stopp: Milos
Neste morgen er avreise til neste destinasjon, Milos. Jeg hadde glemt å hente billettene mine, så jeg var litt spent på om jeg ville få tak i dem i tide og om jeg ville komme meg på båten i det hele tatt. Alle nerver og bekymringer var heldigvis unødvendige, for alt gikk som smurt. Tidenes kjedeligste båttur, da jeg ble plassert på et dekk uten mye vinduer eller utsikt.
Vel fremme på Milos var det enkel vei til hotellet. Da jeg kom dit fikk jeg høre at jeg hadde vært heldig, fordi de hadde fått en kansellering i siste øyeblikk før jeg bestilte. Rommet var utrolig fint, med en stor balkong og et knøttlite bad. Størrelsen på badene er for øvrig noe som går igjen her, med unntak av oppholdet på Amorgos. Du bør ikke være mye på den større siden før dusjen blir altfor liten. Med bagasje lastet av og solkremen funnet frem, var det bare å bevege seg ut.
Jeg vandra gatelangs i Adamas, byen der havna og hotellet mitt lå. Det er ikke en veldig stor by, og heller ikke veldig spennende. Jeg spiser og undersøker aktiviteter jeg kan gjøre mens jeg er der. En av jentene jeg ble kjent med på yogaretreaten hadde anbefalt meg å leie elsykkel og sykle rundt. Men siden jeg hadde et håp om å kanskje bli kjent med noen, så booka jeg en elsykkel-tur for litt sightseeing til dagen etter i stedet. Deretter kasta jeg meg på lokalbussen, for første gang i Hellas! Jeg tok bussen til Plaka, hovedstaden på øya. Solnedgangen skulle nemlig også her være utrolig vakker. Så i kjent stil, jogger jeg gatelangs for å komme frem til Kastro (gammelt slott) for å se solnedgangen derfra. Den var minst like fin som den fra Oia, Santorini, bare mye mindre folksom og lettere å nyte.
Dagen etter er det dags for sykkeltur. Det er to amerikanske jenter og jeg som møter opp, og ingen av oss har noen gang syklet på en elsykkel. Vi må derfor ta noen prøverunder for guiden vår, før det bærer avgårde. Vi starter med en god og lang svingete oppoverbakke, en miniversjon av Trollstigen, og jeg er for evig glad for at vi sykla på el! Turen varte i fire timer, og vi fikk sett noen av øyas kjente steder: The ancient theatre, stedet der statuen av Venus fra Milos (Afrodite) ble funnet i 1820, byen Klima, byen Plaka, stranda Sarakiniko, papafragkas grotte og tilbake til Adamas for en avsluttende lunsj med litt typiske greske retter. Hyggelig tur, men jeg har aldri hatt så vondt for å sitte etter en sykkeltur noen gang! Vi ble ikke veldig godt kjent på denne turen, jeg tror faktisk jeg aldri lærte navnene til de to jentene jeg farta rundt med.
Resten av dagen vandrer jeg rundt, sjekker ut strendene (ikke for å sole meg eller bade). Deretter tar jeg turen innom Milos Mining Museum. Gruvedrift har nemlig vært ganske stort på denne øya, så det var fint å lære litt om historien til øya og de ulike steinartene som finnes rundt om. Jeg avslutter kvelden med et måltid på en litt finere sjømatrestaurant. Ja, jeg overrasker til og med meg selv når jeg velger det. Men er det noe de skal være gode på her, så er det sjømat. Jeg spiser risotto med kamskjell, som faktisk var ganske godt, og får gratis dessert på huset før jeg tar kvelden.
Og her runder jeg av denne historien. Dette ble veldig lang lesning, og jeg sparer derfor avreisen til Sifnos og de siste dagene til en annen gang.
Stay tuned, det kommer mer!
PS. Yassas er hei på gresk.
Comments