Yassas! Uka mi med øyhopping nærmer seg slutten, nå gjenstår bare to netter på øya Sifnos før ei natt på fastlandet og deretter avreise til Norge.
Siste dag på Milos starter jeg med ei yogaøkt på balkongen i sola. Deretter er det bare å gjøre seg klar til avreise. Jeg setter meg på Aggeliki, min nye favorittrestaurant. Her spiser jeg min vanlige greske yoghurt med frukt og nøtter og slapper av før det er dags for båttur til Sifnos.
Jeg har kjøpt den billigste billetten jeg kunne finne til Sifnos. Inne på båten er det ingen bestemte seter, det er bare å sette seg. Til min store glede kan vi også sitte ute på dekk på denne båten. Siden været er godt så bestemmer jeg meg for å sitte ute de to timene båtturen tar. Det var helt utrolig deilig og fint! Første stopp er Kimolos, naboøya til Milos. Og du verden, for en fin øy! Hit kunne jeg tenke meg å dra en gang! Utrolig fint landskap og det så veldig koselig ut der!
Til slutt kommer vi frem til Sifnos, og her blir jeg hentet av han som eier hotellet. Jeg er spent på dette stedet, det hadde fått så mange innmari gode tilbakemeldinger på booking.com, og jeg prøvde derfor å ikke la fallhøyden være for stor. Mr. Kostas henter meg og et fransk par i sin private bil. Han snakker ikke mye engelsk, men vi gjør oss forstått på et vis. Vel fremme skjønner jeg at alle tilbakemeldingene på booking.com stemmer på en prikk. Mr. Kostas starter med å vise oss hvor vi kan spise frokost. Det er egentlig ikke inkludert i prisen, men han påpeker at dette er gratis. Deretter viser han meg til rommet mitt. Her er det velkomstfrukt på benken, rose på bordet, vann i kjøleskapet og helt utrolig fint! Senga er magisk god, jeg har en egen skjermet balkong og et bad som ser ganske nyoppussa ut.
Men, jeg er ikke her for å være på rommet. Så etter å ha nytt synet og lesset av bagasjen er det på tide å vandre ut i byen Apollonia. Jeg har booket meg litt tid på et lokalt keramikkverksted gjennom AirBnB, for å male min egen suvenir, så jeg må prøve å finne veien dit. Det skal vise seg å bli vanskeligere enn antatt. Jeg har fått adressen og lagt denne inn i google maps. Jeg vandrer gatelangs og havner stadig lengre ut på landsbygda. Heldigvis er jeg ute i ganske god tid, for etter å ha gått i 20 minutter skjønner jeg at jeg må være på ville veier. Jeg finner navnet til verkstedet og legger dette inn i kartet i stedet, og blir deretter ledet tilbake den samme veien jeg kom. Det viser seg at verkstedet ligger rett ved utkanten av sentrum i Apollonia. Her sitter det en familie på tre, som helt tydelig er her for at deres lille barn skal få kose seg med litt maling. Og så er det meg da. Det store barnet fra Norge, som ikke fikk et "jeg reiser alene"-skilt på flyet.
Neida. Jeg storkoste meg faktisk denne kvelden. Jeg satt i min egen lille boble og malte yogaposisjoner på koppen og skrev opp reiseruta mi. Og da den lille spanske familien forlot stedet, så ble jeg sittende og prate med han som var på jobb. Vi snakka sikkert i en times tid, han var nemlig ganske glad i Norge, så vi snakka løst og fast om hvilke turer man kan gå. Så viste det seg at han hadde planlagt å reise til Vancouver Island neste år, og der har jo jeg bodd! Så da snakka vi litt om det også. Til slutt hadde jeg sitti så lenge at jeg fikk være med å se på glaseringen av keramikken også.
Sulten tok meg til slutt og jeg tok fatt på veien tilbake. Mr. Kostas hadde anbefalt en restaurant, Drakakis, og det var definitivt den travleste restauranten i byen. Jeg gikk dit, var heldig nok til å få meg et bord. Og, som nevnt i forrige innlegg, det er også her jeg hører norsk igjen for første gang på to uker. På nabobordet sitter det to ektepar fra Norge. Jeg satt der og lurte på om jeg skulle si noe om at jeg også var norsk, er det noe man bør gjøre? Ikke vet jeg, jeg valgte å ikke si noe og spiste opp maten min og gikk.
På alle stedene jeg har bodd hittil, så har "hotellfrokosten" vært heller laber, så neste morgen bestemmer jeg meg for å vandre ut i byen for å finne et sted å spise. Jeg skjønner ganske fort hvorfor de tilbyr frokost på hotellet. Det er jo omtrent ingen steder åpne i byen, kun små bakerier der man kan kjøpe meg seg noe bakst på veien. Etter mange runder hit og dit finner jeg tilslutt et sted som serverer frokost. Jeg setter meg ned, slapper av og planlegger resten av dagen.
Sifnos er ganske tilrettelagt for turgåing og på nettsiden sifnostrails.com kan man finne flere fine turer. Jeg valgte å gå til nabobyen Kastro, som skulle være ganske fin og "picturesque". Det tok ikke mer enn 50 minutter, og da hadde jeg vandra ganske rolig. Vel fremme møter jeg på det franske paret jeg ankom hotellet med. Vi blir stående og prate og de tilbyr meg å henge med dem. Vi finner et sted for å sette oss og spise de største porsjonene med gresk salat jeg har fått hittil. Prøvde meg på en lokal ost i stedet for fetaost, og den var veldig god! Etter vi har spist vandrer vi rundt i byen sammen, tar noen bilder og ender opp med å vandre videre til nabobyen Artemonas og tilbake til Apollonia.
Vi vandrer videre mot Poulati og Artemonas og på veien går forbi dette som ser ut som et kapell. Poulati er egentlig en kirke/et kloster, men fikk ikke bra bilder av det. Så da blir det dette kapellet i stedet.
Det har vært en veldig hyggelig dag og vi blir enige om å møtes for å spise middag igjen senere på kvelden. Vi velger en annen restaurant i dag, og oddsene skal ha det til at jeg nok en gang blir sittende ved siden av de samme ekteparene fra Norge som dagen før. Det er altså en drøss med franskmenn her, og tydeligvis også nordmenn.
Det ble en veldig hyggelig kveld, og vi ble enige om å spise frokost sammen på hotellet neste morgen. Og du skal tro jeg angra på at jeg ikke spiste den frokosten dagen før. Mr. Kostas hadde laga kaffe, stekt toast, gjort klart yoghurt med frukt, fruktbeger, juice og hadde både brød, toast og diverse pålegg i tillegg. Vi tok med oss frokosten opp på terrassen til det franske paret, de hadde takterrassen med en kjempefin utsikt! Ble sittende her en god stund, før vi sa farvel og gikk hvert til vårt.
Båten min tilbake til fastlandet skulle ikke gå før kl. 18, så jeg hadde noe tid å slå ihjel her. Det første jeg gjorde var å gå til keramikkverkstedet og hente koppen min, der fikk jeg også noen tips til hva jeg kunne tilbringe de siste timene mine på øya på. Som anbefalt, tok jeg beina fatt og vandra fra Apollonia opp trappene til den store kirka, ned trappene på andre siden før det var nye trapper opp til Artemonas. Artemonas var helt nydelig å vandre gjennom, trange gater, mange fine blomster, og de typiske hvite og blå husene. Det var vel verdt turen!
Da jeg kom tilbake til hotellet hadde jeg blitt enig med Mr. Kostas om at han skulle kjøre meg til havna. Og når han kommer for å møte meg har han med seg en flaske med hvitvin og sier at dette var en suvenir jeg måtte kose meg med når jeg kom tilbake til Norge. Det var lokal vin fra restauranten Drakakis, og om det er den samme vinen jeg drakk den første kvelden min her, så skal den være god!
På båtturen tilbake til Piraeus, Athen hadde jeg bestilt meg business class. Jeg trodde det skulle være samme business class som på båten fra Athen til Amorgos. Men der hadde jeg blingsa. Båten fra Athen til Amorgos var vesentlig større og ble operert av Blue Star Ferries. Båten fra Sifnos til Athen var samme båt som vi tok fra Amorgos til Santorini, en liten Seajet superspeed passasjerbåt. Business class her var på øvre dekk, og forskjellen fra economy class var at setene var noe større og at det var et mye mindre område dedikert til kun oss. Det var ikke veldig store prisforskjellen, men jeg vet ikke om det er noe jeg ville prioritert å bruke pengene på neste gang.
Vel fremme i Piraeus er det bare å sjekke inn på hotellet og forberede meg til siste dag. Flyet mitt hjem gikk ikke før kl. 21.25, så jeg hadde hele dagen til rådighet. Jeg brukte dagen til å vandre rundt, se noen av områdene jeg ikke hadde fått sett sist jeg var her, men til slutt var jeg egentlig bare klar for å reise til flyplassen. Jeg bestemte meg derfor for å dra til flyplassen hele fire timer før flyavgang. Og bortkastet var det. Innsjekk åpna ikke før to timer før flyavgang, men det var heldigvis mange steder jeg kunne sette meg å spise mens jeg venta på at jeg kunne få lesset av meg de 20 kg jeg bar på ryggen. Og resten av historien sier seg selv.
Vel fremme i Norge er det bare å finne veien til flybussen. Og det var jeg ikke alene om. Køen var så lang at jeg ikke kom med første buss. I køen ble jeg derfor stående å snakke med ei anna som heller ikke kom med. Det skulle vise seg at også hun hadde vært på yogaretreat i Hellas, på ei anna øy enn meg. Vi utveksla lenker til retreatene våre, og var enige om at valget om å dra på retreat hadde vært et bra valg! Tre kvarter senere kommer vi endelig med flybussen, og jeg er vel hjemme endelig kl. 03.20.
To og en halv uke på tur, på et sted hvor man ikke skal kaste toalettpapiret i do, men i søpla. Nå er det fire dager siden jeg kom hjem, og det er fortsatt uvant å kaste papiret i do igjen.
Jeg er mange opplevelser rikere, blitt bedre kjent med meg selv og jeg har fått nye venner. Dette er ikke siste gang jeg reiser alene, og det er ikke siste gang jeg drar på yogaretreat. Veien hit har vært lang, og jeg er utrolig stolt av meg selv av flere grunner. Hadde du spurt meg for ett år siden, så hadde jeg ikke kunnet forutse at dette er meg i dag.
On that note, så sier jeg takk for følget og for alle gode ord og heiarop underveis på turen.
Stay tuned and stay cool!
תגובות